Nederlaget på Grefsen

BLÅMANDAG

Kjedelig på Grefsen-banen

Lagoppstillingen:
Simen i mål. Back-firer bestående av Beyer, Skjelvik, Marius og Robert. Foran disse voktet Eskil Johnsen. Midtbanen var Jonas, Anders, Jozef og Tomasz. Enslig på topp: Christoffer Berntzen.

Comeback av Berntzen!
Med Berntzen tilbake øyner vi et håp om å få toppfart i de fremste rekkene. Og det fikk vi. Christoffer kommer tilbake fra et opphold i Sør-Afrika og rakk akkurat å komme seg ut før VM-hysteriet startet. Godt for oss!

Smått med mannskap
Til kampen mot Kjelsås 2 møter vi med 12 mann til start. Når det står igjen 10 minutter ankommer våre to siste. Fullt forståelig for disse to, men at vi ikke er flere enn 15 mann er alt annet enn et mysterie. Vi bestemmer oss for å senke Anders ned på midtbanen sammen med Jozef for å forsøke å få et trykk bakfra, samtidig som vi utnytter nevnte Berntzens løpsstyrke og hurtighet. At vi også skal ligge litt baktungt er avgjørende for at vi skal kunne henge med i kampen som står foran oss.

Kampen punktert
Men starten er alt annet enn bra for oss. Etter to minutter piper det høyt og tydelig i dommerens fløyte, og en straffe i mot er et faktum. Simen til en side, ballen til en annen og det står 1-0. Kun et lite antall minutter etter er det 2-0. Forøvrig et helt fint mål av Kjelsås 2. Etter Kjelsås sin scoring nummer to kommer vi noe mer med i kampen. Vi har fått våre 15 minutters oppvarming på banen og er i gang. Vi presterer for første gang i år å spille ballen innen laget, og unngår å slå altfor langt på våre offensive spillere. Eskil styrer mellomrommet mellom backrekka og midtbanen som han skal. Ikke mye som kommer igjennom der. Kampen ser faktisk ut til å gå vår vei. I allefall spillermessig. Backrekka er god og trygg også i dag. Og bak står Simen og dirigerer, og det i seg selv er med på å trygge våre spillere enda mer. Midtbanen kan til tider kalles rufsete. Vi følger ikke hele tiden vår felles plan og det vi har blitt enige om. At vi skal stå med formasjonen 1-4-1-4-1 er et ganske tydelig tegn på at vi vil demme opp for evnt bakrom og store avstander. da nytter det ikke at enkelte bryter ut av formasjonene og lager sine egne løsninger. Vi må spille som ett lag. Ikke som enkeltspillere. Den dagen vi gjør det kan vi spille balle, komme oss rundt og i tillegg komme oss til målsjanser. Ingen målsjanser Vel, en sannhet med modifikasjoner. Frem til Jozef banker ballen knallhardt i tverrligger, ned på streken (noen sier innenfor) og ut igjen, hadde vi null skikkelige skuddsjanser. Vi kommer oss godt opp foran målet til motstander i dag, vi kommer oss til skuddhold, og vi kommer oss ned til dødlinjen for innlegg. Men så stopper det opp. Tryggheten og selvsikkerheten mangler i de avgjørende øyeblikkene dessverre.

Men totalt da?
Totalt gjennomfører vi en OK kamp. Merkelig når man taper 4-0? Ja, litt. Men tatt i betraktning av at vi slipper inn målene i de første minuttene OG i de siste minuttene, så kan man myse litt på det som er i mellom der og plukke ut en mengde positive takter. Vi tør å holde ballen innen laget mer enn tidligere. Vi tør å holde noe på ballen slik at vi ikke bare blir løpende etter én og én. OG vi får stadig "gamle" stjerner tilbake fra ferier og studier. Det gjør at vi kanskje kan ha en mer forutsigbar start-ellever foran kampene. For å stå og telle opp ved garderobedøren er ikke alltid sett på som god forberedelse.